Romsdal Sogelag - positivt An area in granfoss.se


Hei.

Sommeren 2021 fikk jeg via Romsdalsmuseet kontakt med foreningen Romsdal Sogelag. Etter mange besøk i Molde under mange år, ble jeg litt nysgjerrig på foreningen og kikket i noen av deres tidligere årsskrifter.

Min oppfattning er att de har gjort ett meget godt arbeid under lang tid med å dokumentere og fortelle minner fra den lokale historien. Bøkene dekker mange forskjellige emner, under lang tid.

Når styreleder Bjørn Austigard spurte hvis jeg kunne skrive noe for kommende årsskrift, ville jeg gjerne prøve å bidra med litt tekst till deres omfattende arbeid. Etter positivt samarbeid med Per Arnt Harnes er teksten nå kommet i Årsskrift 2022, med kompletteringer - og så er han mye bedre på å skrive norsk enn jeg er.


Jeg forteller gjerne att jeg synes de gjør en god jobb - og så fikk jeg denne tanken. Siden jeg liker DVD som foruten filmen og har ekstra bak-filmen material, så legger jeg på moro med mitt første tekstforslag her.

Ønsker deg en god fremtid!

Husk att mange mennesker som lever i fremtiden, kjem til å bli intressert i hva som skjer nå.

Arne.




Polititroppen i Molde         21-09-13

Tekstforslag till Romsdal Sogelag - for foreningens årsskrift.


Polititroppen i Molde

Vilke var de 33 mennene i militære uniformer, som marsjerte inn i Molde 19 mai 1945?

>> Foto: R.Fot.30268 Romsdalsmuseet

Gruppens innmarsj fra Moldegård til Gotfred Lies plass ble anført av korpset Presto, og Hjemmestyrkene i nye blå uniformer laget av Superb (Confectionsfabriken A.-S, Molde). De kaltes for den norske polititroppen, Svenskepolitiet, eller polititroppene.

>> Foto: R.Fot.00879 Romsdalsmuseet

Denne innmarsjen var en av mange begivenheter i denne perioden. De 33 mennene begynte sine politioppdrag, og ble raskt en del av den vanlige hverdagen. Det var forskjellige flåtebesøk, fri 17:e-Mai-feiring, hjemkommende fra fengsel og leir, frilatelse av tyskernes russiske krigsfanger i Molde, Idrettens dag, besøk av Kronprins Olav, og enda mer feiring. 26 august kom Kong Haakon på sitt første besøk i Molde etter kriget, med norske jageren "Stord".

Noen Moldensere visste dog mye om polititroppene. Angel Westad, Hans Hanekamhaug og Oddvar Berg hørte til de omlag 43 000 nordmenn som flyktet til Sverige fra det okkuperte Norge - og de var og blant de omlag 14 700 som fikk en form av politiutdannelse i Sverige. Men den 19 mai kom de ikke til Molde. Angel og Oddvar var allerede med polititroppene som kom til Finnmark i begynnelsen av 1945. Hans kom til Norge 11 mai, og ble plassert i Kristiansand.

Under flukten til Oddvar og to venner 1942 kom de i kontakt med Rinnan-gjengen i Trondheim, men de valgte å ta seg til Sverige på egen hånd.

Men la oss ta to hopp tilbake i tiden.

Nordmenn utdannet til politi i Sverige
Den norske regjeringen, som ved tiden virket fra London, ønsket å fremskaffe personell till den norske krigsmakt. Fluktveiene over Nordsjøen till England hade liten kapasitet, bland annet etter Rinnan-gjengens aktiviteter.

Sverige var nøytralt, og siden det tyske anfallet på Russia sommeren 1941 helt omringet av tyske styrker. Den sterkt begrensede skipsfarten fra og til Sverige, 'lejdtrafiken', utførtes med skip som både tysk og britisk militær kunne kontrollere under reisen gjennem Skagerrak. Flytrafikken var enda mer sparsom frem til slutten av 1944, og til de få passasjererplasser som fantes prioritertes bland annet agenter som vært på oppdrag i Norge og reiste via Sverige til England for å fortsette sine arbeid.

I den situasjonen var det slett ikke aktuellt å utdanne norsk militær i Sverige. Men noen idéer vokste frem. Når tyskerne før eller senere kapitulerte i Norge, og politifolk som hade tjenet NS ville bli tatt ut av tjeneste, ville det bli mangel på politifolk. Samtidig ville det være flere behov av utdannet folk som medvirket til å holde orden i Norge, og med andre oppgaver utøver vanlig politiarbeid.

Fra februar 1943 ble rundt 200 norske politimenn og juridiske studenter utdannet i Sverige for å arbeide med rettsoppgjøret i Norge etter krigen. I juli begynte utdannelse av 55 mann til kriminal- og ordenspolitikonstabler. Til denne utdannelsen fikk man låne blant annet maskinpistoler, håndgranater og sprengemidler av Sverige. Lærerne var både norske og svenske.

I 1943 kom det igang helseleire, med blant annet fysisk trening fremst av nordmenn i vernepliktig alder. 47 helseleire ble opprettet spredt i hele Sverige. I utdannelsen fantes for eksempel teoretisk utdannelse i militære emner. Og guerilla-taktikk, med spesialinstruktører fra Storbrittania.

"Rikspolitiet" var en mer spesialisert utdannelse, som fra svensk side skjedde under sjefen for den svenske Kriminaltekniska Anstalten, dosent Harry Söderman. Den resulterte i 1 500 mann i 8 kompanier. Disse skulle og kunne brukes som militær avdelning, og var utrustet med blant annet tunge mitraljøser og lette bombekastere. Men det var ikke utdannelse av norsk militær, uten av norsk politi i det nøytrale Sverige.

Nordmenn utdannet til annen slags politi i Sverige
Ett spørsmål var hva som ville skje i Norge i slutten av krigen. Hvordan ville de mange tyske tropperne agere? Norske NS og hirden, og andre? Ville det bli kamper og kanskje tvang av alliert invasjon, forsøk til forstørelse av norsk infrastruktur, eller annet uønsket?

"Reservepolitiet" var tenkt som utdannelse av alle skikkede nordmenn i Sverige. Disse fikk endel politiutdannelse, "men skulle kunne opptre i større avdelinger for å utøve politioppgaver etter hjemkomsten til Norge." *. Utbildningssjef ble dosent Søderman, som også ble sjef for utdannelsen av dansker i flere forlegninger fra slutten av 1943. I hans navn, som sjef for Kriminaltekniska Anstalten, kjøptes blant annet 1 500 hester, 600 hestekjerrer, bergboremaskiner, tusener av kikkerter, sammenfoldbare båter, og mye mer. Det var en del i å holde utdannelserne så hemmelige det var mulig.

5 januar 1944 startet utdannelsen av den første gruppen Reservepoliti. Nå ble det flere og større leire. Hans Hanekamhaug ble major og sjef for 8:e reservepolitibataljonen. Utdannelsen vokste stadig, kanoner ble inkludert, og det ble flere spesialkurser. Og noen store feltøvelser, med opp til 6 000 mann. Dessuten ble "Havnepoliti" utdannet.

De første polititroppene som kom til Norge ble fraktet till Finnmark i begynnelsen av 1945, hvor russiske tropper rykket frem i Sør-Varanger og tyske tropper trakk seg tillbake med brent-jord-taktikk og evakuering av alle nordmenn. 1 310 mann fra polititroppene forsterket de norske tropper som var sendt til Finnmark fra England, for å etablere norsk kontroll i området. De ble blant annet fraktet med amerikanske fly fra en svensk flyplass.

8 mai 1945 - frigjøringen begynner
Først klokken 22.00 den 8 mai erklærte den tyske øverstkommenderende i Norge i radio, at de tyske troppene i Norge ville følge ordren fra overkommandoen i Tyskland om å rette seg etter kapitulasjonen. Norske hjemmestyrkene/Milorg ville ikke få avvæpne tyskerne, uten dette ville kun skje til de allierte. Order til de tyske soldatene var å holde seg i sine forlegninger, fortsatt under tysk befal. Men med fortsatt vakthold av sine forskjellige anlegg.

Tyske tropper var "et par tusen mann i Molde, og kanskje tre tusen på Gossen" **. Der var flere forlegninger for soldater, kystfort, torpedobatterier og flere andre forsvarsanlegg, fangeleir, fly, fartøy, med mere.

På ettermiddagen fredsdagen 8 mai overtok hjemmestyrkene i Molde politiets vakt- og patruljetjeneste. Politifolk som var medlemmer i Nasjonal Samling ble arrestert, og resten av politifolkene ble løst fra stillingene. Hjemmestyrkene besto først av 50 mann, men arbeidspressen ledde til att de ble som mest 300 mann. Etter vert overtok man vaktholdet av flere tyske anlegg.

Den 16 mai kom tre norske motortorpedobåter til Molde. Kravet på å avvæpne seks tyske forpostbåter ble avslått av tyskerne. Sjefen for de tre norske skipene kontaktet britene, og to britiske motortorpedobåter kom fra Ålesund. Ny konferanse med tysk offiser, og tillatelse til viss inspeksjon. Men om kvelden reiste de fem motortorpedobåtene uten att noen avvæpning av tyske styrker var foretatt.

20 mai kom den britiske jageren "Mackay" til Molde, og først da ble maktovertaking og avvæpning fastsatt.

Polititropp til Molde
Den 8 mai passerte tog og 600 kjøretøyer med utdannede og bevæpnede nordmenn grensen til Norge, med flertallet av polititroppene. Til Trondheim kom 58 mann den 10 mai. Samme kveld ble de satt in i jakten på Rinnan-gjengen.

Til Molde kom polititroppen med 33 mann den 19 mai, under ledelse av fenrik Alf Wibe Lund. De ble innkvartert i en leir i Frænavegen, og meldte seg til tjeneste for Rikspolitiet.

Triangelen i fotoet gjør att jeg trur dette er i den tidligere tyske leiren i Frænavegen.
>> Foto: "Polititropp Molde 1945 - Leir_q.jpg" Privat foto.

Et mindre tyskt fartøy ble overtatt og brukt som politibåt. Polititroppen gjorde og turer i distriktet, og kunne se noen resultater av bombningene av Molde fem år tidligere. Da forretninger ble skadet av bomber, og butikkspersonellet søkt skydd for bombene, var det enkelte 'som fant brukbare ting'. Hos en familie i en gård, fantes sepe nok for hele familien i titalls med år. Å se et nytt badekar i et hus som ikke hade rennende vann, var og litt uvanlig.

For det meste agerte de tyske troppene enligt sine ordre. Det kunne bli litt krangel, som iblant løste seg ved att politimenn løftet ene hånden mot pistolen sin. Det var tydeligvis ikke noen større problemer med nordmenn heller.

Jeg har blitt fortalt om irritasjonen over ’den nye britiske okkupasjonen’, der mye brukbart skulle forstøres - og nytt kjøpes fra britene. Hva jeg forsto så anpasset politiet av og til ordrene litt til livsforholdet for moldenserne. Blant annet ble visstnok en del av miniubåtenes batterier fjernet før ubåtene ble senket. Og jeg trur en del inbyggare rakk å hente sin mat fra byens ’frysehus’ før det ble stengt.

Den lokale avdelingen av XU hade fortsatt funksjon med etterettningsarbeid og bisto politiet under noen måneder. Hjemmestyrkene ble avløst av ordinære styrker og oppløst under juni. Den 21 juni seilte de russiske krigsfangene fra Molde. Hvor lenge de tyske troppene var kvar i Molde har jeg ikke sett noe om.

"Polititroppenes hovedrolle kom til å bli opprettholdelse av ro og orden, ta seg av etterlatt krigsmateriell og tyske soldater sammen med andre deler av norske og allierte styrker." *. Polititroppene i Finnmark avsluttet tjenesten rundt årsskiftet 1945/1946. Hvor lenge polititroppen i Molde var i tjeneste, og hvordan de ble oppløst, vet jeg ikke ennå.

Det lokkende Molde
Arne Gravningsmyr fortsatte arbeidet i politiet i Molde, og etablerte familie. Trygve Grydeland ble først stasjonert i Bergen, men søkte seg till Molde. I Molde bildet han familie med en svensk pike han traff under tiden i Sverige. Fenrik Alf Wibe Lund giftet seg senere med Randi Solemdal, som så på polititroppens innmarsj i Molde sammen med sin speidergruppe. Alf Wibe Lund skrev flere sanger, som jeg trur flere speidere i Molde og har synget.

En annen av dem tok under polititropptiden en tur i Molde, og så en pike grave opp gullrøtter i en have. Han kommenterte at det kunne være godt å smake på en ekte norsk gullrot, etter att under lenger tid bare ha spist svenske "morøtter". Slik kan en forelskelse og begynne. De traff hverandre flere ganger, og trivdes sammen som to mennesker som forlatt tenårsalderen. Det ble flere turer ut i naturen. Blant annet lånte de en gang en båt for å besøke en av de små øyene i Moldefjorden - ett lån som noen ble litt irritert over etterpå. Men kjærligheten ...

En politimann er bestandig i arbeid, har jeg hørt. Kikket denne politimannen på fugler, eller spanet han på noe mistenkt?
>> Foto: "Polititropp Molde 1945 - fritid.jpg" Privat foto.

...

I 1946 flyttet den tidligere polititroppmannen Garmann og Liv till Sverige. Litt norsk inslag var att de begge under en tid arbeidet på Marabous sjokoladefabrikk i Sundbyberg, da eid av Freia. Familien vokste med to sønner.

I huset i Fannestrandsveien bodde jeg noen uken hver sommer, som barn og ung rundt 1960-årene. Med meget elskede slektinger, i den fantastiskt nydelige byen Molde. Flere besøk i Molde ble det senere. (Synes dioramat på Storkaia om Molde 1940 er bra gjort.)

I øyeblikk som dette tenker jeg på tilfeldigheter som får store konsekvenser for mennesker. Hvis far hade gått en annen vei, eller mor rakk å gå hjem før han passerte haven ...

Og så angrer jeg at jeg ikke spurte så mye mer om deres liv og familienes historie, mens de levde.

Arne Granfoss



Kilder:
* Sitat fra "De norske polititroppene i Sverige 1943-1945", Forsvarsdepartementets presse- og informasjonsavdeling.
** Sitat av Sivert Eikrem, gjengitt i "Molde Bys historie IV", 1994.
Per Arnt Harnes.
og annet fra forskjellige kilder.


- - - Alternativ lenger liste: Kilder:
* Sitat fra "De norske polititroppene i Sverige 1943-1945", Forsvarsdepartementets presse- og informasjonsavdeling. ISBN 82-90390-07-6.
** Sitat av Sivert Eikrem, gjengitt i "Molde Bys historie IV", 1994. ISBN 82-992344-1-7.
Per Arnt Harnes.
"Den glømda armén", Anders Johansson, 2020. ISBN 978-91-7861-531-5.
Romsdal Sogelag, årsskrifter 2002 og 2009.
Hans Grydeland.
St. Georg, medlemsblad for St. Georgs Gildene, nr 1 2014.
og annet fra forskjellige kilder.
- - -


2022-11-23. www.granfoss.se. Text/pictures: Arne Granfoss.